Modellen er for analyse og tiltaksutvikling, og den er utviklet fra forskningsbasert kunnskap. Modellen har et systemteoretisk perspektiv hvor oppmerksomhet på utfordringer flyttes fra individ til system. Miljøet på avdelingen og i barnehagen, og hvilken praksis som blir utført, vil være avgjørende i analysedelen.

Er det barnet som har utfordringer, eller er det vi som skaper et miljø som gir barnet utfordringer?

Utgangspunktet for å starte en sak har ofte sin opprinnelse i en bekymring rundt et barn.
Dersom dere som foreldre blir informert om en bekymring rundt deres barn, så vil vårt neste spørsmål være om vi kan ta saken opp i LP-gruppen. Den ansatte som er bekymret (veisøker) har da først delt sin bekymring med sine medarbeidere, og dersom det er enighet om bekymringen, blir den presentert for dere. Dersom dere er enige, vil saken så bli drøftet i LP-gruppen.

Veisøker presenterer sin bekymring for LP-gruppen, og sammen finner vi en problemformulering og en målformulering. En problemformulering kan for eksempel være "Hagbart slår, og de andre barna unngår ham", og en målformulering kan være "Hagbart er i lek med de andre barna".
LP-gruppen vil sammen med veisøker reflektere rundt hvorfor Hagbart havner i situasjoner hvor han ender opp med å slå. Veisøker går så tilbake til avdelingen og deler valgt problem og mål. Det foretas nå observasjoner og samtaler med barnet og/eller foreldre for å få et bredere bilde av hva som kan være årsaken til atferden.

Tilbake i LP-gruppen forsøker vi så å finne opprettholdende faktorer, altså hva som kan være med på å bidra til atferden. Eksempler på opprettholdende faktorer: Lite inkluderende barnegruppe, lite tilstedeværelse av voksne, lite struktur på avdelingen, uklare regler osv.

Neste trinn blir å iverksette tiltak. I hele prosessen er det viktig å forholde seg til forskningsbasert kunnskap. Vi må vite at de tiltak vi har planer om å iverksette faktisk virker. Det settes i gang tiltak på 2-3 av de opprettholdende faktorene veisøker har valgt.

Tiltakene må gjennomføres systematisk over en periode på 14 dager for å kunne evalueres. Evalueringen er viktig for å kunne avgjøre om tiltakene har hatt effekt.

LP-gruppen har faste møter annenhver uke, og vi inviterer, så ofte vi kan, våre samarbeidspartnere helsesykepleier, PPT og barnevern. Dette for å få andre øyne på saken og for å knytte sterkere bånd til andre hjelpetjenester i kommunen.

Sammen finner vi veien fra problem til løsning via observasjon, refleksjon, forskningsbasert kunnskap og dokumentasjon.