Leken er en viktig del av sosialiseringen og den stimulerer språkutviklingen ved at barna far brukt fantasien og kreativiteten. Barnet er motorisk aktivt gjennom leken, og i tillegg utvikles barnets intelligens ved at det planlegger, diskuterer og må først andre som det leker sammen med. Når vi voksne deltar i lek med barnet er det som à lytte til det de sier og tenker. Vi sier med andre ord at det barnet gjør er betydningsfullt og viktig. Når barna far se at voksne setter pris på det de foretar seg er dette med på å bygge opp selvfølelse.

Leken har en så stor egenverdi at vi voksne skal respektere den fullt ut og la barna få tid og rom til å leke. Med tanke på tid og respekt for leken ønsker vi ikke at leken skal brytes av unødvendig. Vi ønsker at det skal være mulighet for at ting kan utsettes litt eller kuttes ut dersom en ser at barna er i gang med fin lek. Avdelingene er innredet med tanke på at barna skal ha mulighet til mest mulig uforstyrret lek. Barna skal kunne fordype seg i leken og være der over tid uten at andre skal komme i veien og ødelegge. Vi har bygget opp ulike kroker der vi erfarer at dette er mulig. Lekene er satt tilgjengelig for at barna skal kunne nå det de ønsker å leke med og ta dem med der det passer i forhold til leken.

I uteleken har barna mer plass og møter større utfordringer motorisk enn inne. I tillegg byr utemiljøet på annen form for lek. Barna søker hele tiden utfordringer og klarer selv å bedømme hvor høyt de kan klatre i et tre for eksempel. Her er det vi voksne som må tørre å la barna få prøve seg. Dette gir barna en bedre kroppsbeherskelse og en mestringsfølelse som barnet trenger for å utvikle seg videre.

For at lek inne og ute skal kunne forekomme, er det viktig at vi voksne bygger opp en trygghet slik at barna tør å gå inn i leken. Læring har de beste forutsetninger i miljøer som er preget av gode, trygge relasjoner og som legger til rette for lek og gode samtaler. En rolig atmosfære som prioriterer å stanse ved den døde musen fremfor å haste forbi i frykt for å ikke rekke et eller annet er nyttig læring i et samfunn hvor «alle» har et eller annet de må nå. Ved at den voksne er tilgjengelig og til stede når barnet har behov for å spørre og undre, vil kunnskap komme som en gratis bieffekt av interaksjonen mellom barn og voksen.

Kunnskap formidles fra den voksne til barnet gjennom at den voksne viser interesse for barnet sitt behov, svarer og stiller spørsmål tilbake.